Det finnes mange planter som egner seg godt til hekk. Men når det er så mye å velge i kan det være vanskelig å vite hvilken hekk som passer godt inn hos deg. Uansett, skal du ha en tett hekk helt fra bunn må du følge oppgitte planter pr meter ellers vil du få glipper langs bakken og dette er det ikke så lett å gjøre noe med i etterkant når hekken er etablert. En hekk trenger også gjødsel og vann på lik linje med alle de andre plantene vi har i hagen for å bli frisk og frodig.
Her er en oversikt over mange av de vanligste hekkplantene og en beskrivelse av de. Klikk på navnet på planta eller bildet så blir du sendt til produktside med mer info i nettbutikken og mange av de finnes i forskjellige størrelser også.
Agnbøk – Carpinus betulus:
Blir tett som hekk og beholder bladene lenge utover vinteren sånn som bøk. Tåler endel skygge. Plantene har pålerøtter så røttene søker nedover og er derfor god nabo til andre planter.
Alperips – Ribes alpinum:
Tettvokste busker som passer godt til klipt hekk. Tåler skygge, men blir finere med litt sol. Denne kan holdes veldig lav og den kan være et godt alternativ til stram klipt hekk rundt bed istedet for buksbom som ikke er like herdig. H7.
Barlind – Taxus x media:
Mørkegrønne nåler og kan bli 2-3 meter høy. Tåler vaisalt, skygge og vind. Tåler beskjæring godt og er en av få vintergrønne som bryter fra gammel ved (om en kvist knekker langt inn vil det komme nye skudd der kvisten brakk). Sorten ‘Hilli’ setter ikke bær, er tett og godt egnet til hekk. H5.
Blankmispel – Cotoneaster lucidus:
Busk med opprett, nokså bred vekst. Mørk grønne, glinsende blader, som blir orange til rødlige om høsten. Blir opptil 3 meter høy. Flott som hekk, blir ikke hekket klippen så kan den få små hvite blomster og svarte bær. Fin hekkplante som har tett vekst og tåler klipping godt. Blanke blad og røde og gule høstfarger. På de mest utsatte stedene vil den greie seg best som fri hekk istedet for klipt. H6 kyst, H8 innlandet.
Bøk og blodbøk – Fagus sylvatica (purpurea):
Blodbøk er en form av vanlig bøk. Den har rødbrune eller rødfiolette blad og er et meget vakkert tre som plantes i hager og parker. Blodbøk stammer fra et mortre som ble funnet i Sondershausen i Tyskland i 1760-årene. Bøk trenger dyp jord for å trives da røttene søker nedover. Kobberrøde blader om høsten. Beholder bladene om vinteren og skjermer godt.
Børsøtmispel – Amelanchier alnifolia:
Godt tilpasset norske forhold. Får gul høstfarge. Får hvite opprette blomster i mai med duft. Fruktene er saftige og søte og egner seg til saft og vin. Best som fri hekk da det gir mest bær. H8.
Liguster – Ligurstrum vulgare:
Trives i de fleste jordsmonn og er nøysom. Fin grønnfarge og bladene sitter på en stund utpå høsten. Dersom den ikke klippes får den hvite blomster og senere sorte bær (giftige). H4.
Junisøtmispel – Amelanchier spicata:
Slank, opprett og tett vekst som gjør at den passer godt til frie hekker uten klipping. Skjermer for vind og innsyn og kan bli 3-4 meter høy. Blomstrer med hvite blomster i mai-juni og i juli-august får den spislige frukter. Gule og rødbrune høstfarger kommer i september. H7.
Svartsurbær – Aronia melanocarpa:
Blomstrer med hvite blomster om våren, får senere svarte bær som har et høyt innhold av anitoksidanter og kan brukes til saft, syltetøy mm. Får også flotte høstfarger. Best som fri hekk da det gir mest bær. H7.
Tuja- Thuja
‘Brabant’: Thuja ‘Brabant’ er den raskest voksende thuja og kan vokse opp mot 30 cm pr år. den er løs i veksten og egner seg til klippet hekk. Tåler ikke veisaltet og bør ikke plasseres som hekk ved vei der det saltes vinterstid. H5.
Smaragd: Slank kjegleformet busk med fin grønnfarge. Tåler ikke veisaltet og bør ikke plasseres som hekk ved vei der det saltes vinterstid. H5.